Publisert 20.09.2024
Tekst: Trond Rødsmoen. Artikkelen ble først publisert i Fortidsvern 3-2024.
Losjehuset Sigholts Minde i Arendal, også kjent som «huset ved Ormetjern» og i dag omdøpt til Demokratihuset, kunne bli solgt på det åpne marked. Huset som kan kalles den norske arbeiderbevegelsens og sosialdemokratiets vugge har ikke noe formelt vern og kunne kjøpes av en utvikler som så kunne rive for å bygge nytt på tomten.
– Jeg kjente at jeg ble forbannet over at dette huset kunne forsvinne. Kanskje ville det om noen år være et blått skilt på et nytt leilighetsbygg med teksten «Her ble Arbeiderpartiet stiftet i 1887, i et hus som ble revet i 2025». Hadde jeg ikke valgt å bidra og sette en stopper for rivetrusselen ville jeg følt skyld om dette viktige kulturminnet ble borte, sier Irvind Høyland.
Telefonen som endret alt
Demokratihusets venner, en sammenslutning bestående av Arendal historielag, Arendal arbeiderparti, LO i Østre Agder og Fortidsminneforeningen Agder avdeling, har kjempet i flere år for å redde huset. I 2023 inngikk de en opsjonsavtale med dagens eiere Kiwanis Club om å kjøpe huset for 1,5 millioner kroner, en avtale som er gyldig ut 2024. En Spleis var satt i gang, med drøyt 50 000 kroner gitt av rundt 100 personer gjennom sommeren, noe som monnet lite med kun fire måneder igjen til fristen.
En telefon en torsdag i juli skulle forandre alt. Mottakeren var Karl Ragnar Gjertsen, styreleder i Demokratihusets venner. På tråden var en pensjonist og jurist i Oslo som ønsket å donere 1 million kroner. Tre dager senere ringte giveren tilbake og høynet til 1,5 millioner kroner.
– Jeg kunne ikke sende denne venneforeningen ut på nok en ørkenvandring. Det var stor sjanse for at de ikke ville klare å skaffe de resterende midlene, og da ville mitt bidrag være til ingen nytte, sier Høyland.
Høyland er ikke medlem av noe politisk parti i dag, men vokste opp i en samfunnsengasjert arbeiderpartifamilie på Bryne, med bøker om arbeiderbevegelsen i bokhylla, og har hele livet verdsatt de verdiene som norsk arbeiderbevegelse har fremmet gjennom sin historie.
Derfor er det også viktig for ham at akkurat dette huset ikke forsvinner.
– For det første er huset ved Ormetjern et viktig, nasjonalt kulturminne det er viktig å ta vare på. For det andre er huset et av svært få sekulære forsamlingshus fra 1880-årene som fortsatt eksisterer i Norge. For det tredje setter jeg selv stor pris på de verdier og den politikk arbeiderpartiet historisk har kjempet frem om like muligheter for alle til utdanning og deltakelse i samfunnslivet. Dette har jeg selv nytt godt av blant annet gjennom lån fra Statens Lånekasse som satte meg i stand til å ta høyere utdanning, forteller Høyland.
Et demokratiets kulturminne
– Vi som nå i flere år har arbeidet for å sikre dette huset en framtidig plass blant demokratiets kulturminner i Norge er rett og slett hoppende glade for gaven fra Irvin Høyland, og vi sender ham derfor en hjertelig og inderlig takk, sier Karl Ragnar Gjertsen.
Gaven kom på et tidspunkt da venneforeningen begynte å forberede seg mentalt på at de ikke skulle lykkes. Og så kom telefonen. Det var nesten ikke til å tro.
– «Et demokratiets kulturminne» er et begrep som ble brukt om Frostatinget for noen år siden, og da Folkets hus i Sauda ble fredet uttalte riksantikvar Hanna Geiran at denne type «demokratiets og felleskapets kulturminner» var for dårlig representert på fredningslista, forteller Gjertsen. – Nå er enda et viktig kulturminne av denne kategorien sikret vern. Huset ved Ormetjern er ikke fredet, men vernes nå fordi det får en eier med kulturminnevern som sin fremste oppgave.
Høyland selv har ikke satt noen betingelser for gaven, annet at kjøpet skal skje innen utgangen av året og at eiendommen skal skjøtes over til Fortidsminneforeningen som eier uten vederlag.
Følge av Arendalskrakket
Det var Arendalskrakket i 1886 som førte til at Arbeiderpartiet ble stiftet ved Ormetjern, rett utenfor bygrensa, i august 1887. Det var arbeidsledighet og nød, og arbeiderne marsjerte gjennom byen. Arendal var på revolusjonens rand, skrev Arbeiderbladet 40 år etter, da partiets veteraner ble intervjuet. Byborgerne satt skremte bak gardinene med låste dører, fortalte en som deltok. Året 1886 var kort tid etter at parlamentarismen var etablert i Norge, og de politiske partiene Venstre og Høyre var stiftet. Skulle også arbeiderne få sitt eget parti?
Sentrum for disse spennende hendelsene ble et avholdslokale med navnet «Sigholts Minde». Mange arbeidere var medlemmer av denne avholdsforeningen. Huset ble bygd sommeren 1886, og var nettopp innviet noen uker før Arendalskrakket. Samholdbevegelsen hadde en rekke møter og fester i disse lokalene, og høydepunktet var stiftelsesmøtet 21. august 1887. Da møttes representanter for arbeiderforeninger fra hele Sør-Norge.
– Da Arbeiderpartiet ble stiftet, var det først og fremst allmenn stemmerett som ble krevd. Og det skjedde helt uten opprør eller revolusjonære hensikter: Arbeidere uten stemmerett stiftet et politisk parti. Huset skal i dag brukes til å fortelle denne historien og til å debattere demokrati i vår tid. Demokrati er ikke noe vi kan ta som en selvfølge, det må debatteres på nytt og på nytt, sier Gjertsen.
Skal bli en demokratiarena
Fortidsminneforeningen har i flere år vært opptatt av Sigholts Mindes videre skjebne. Huset ble skrevet inn på Rødlista i 2019, og det har siden vært dialog med en rekke sentrale medlemmer av Arbeiderpartiet. Partisekretær Kjersti Stenseng, statsminister Jonas Gahr Støre, tidligere statsminister Torbjørn Jagland og tidligere partisekretær Martin Kolberg har besøkts huset de siste årene og gitt uttrykk for ønske om å ta vare på det, men uten at dette førte til handling.
– Vi i Fortidsminneforeningen er svært glade for at en løsning for bevaring av huset ved Ormetjern nå er på plass. Dette skjer takket være mennesker som forstår, som engasjerer seg og som dermed gjør en forskjell. Det står stor respekt av innsatsen som Demokratihusets venner har lagt ned for å sikre huset. Og det står stor respekt av bidraget fra Irvin Høyland som gjør det mulig å sikre huset som kulturminne og demokratiarena for framtiden, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim.
Planen nå er at huset skal drives av Demokratihusets venner, mens Fortidsminneforeningen som eier skal ha ansvaret for istandsettingen av bygningen.
Høyland vil ikke blande seg inn i hvordan huset skal drives, men håper det kan bli noe mer enn et museum, en aktiv møteplass for ulike foreninger.
– Dette er ikke et hus som representerer kun Arbeiderpartiet, men også den brede demokratiske utviklingen som fulgte. Det sies at vi alle er sosialdemokrater, vi har alle mye å takke arbeiderbevegelsen for. Selv kan jeg takke den for kampen for like muligheter for alle, for at jeg fikk studere. For meg er dette litt som «pay back time».
Mail