Publisert 21.01.2026
En pilotstudie utført av Telemarkforskning med midler fra Riksantikvaren viser høye nivåer av farlige, gamle kjemikalier i ni eldre bygninger i Nordland, Telemark, Vestland og Innlandet. Riksantikvaren er bekymret, heter det i en pressemelding fra Riksantikvaren onsdag 21. januar.
I 2024 fikk en forskergruppe fra Telemarksforskning, Norsk Folkemuseum og klima- og miljøinstituttet NILU midler til prosjektet fra Riksantikvaren, og nå er studien klar. Rapporten viser at fredede bygninger i Norge bærer på en giftig arv fra 1900-tallet. Kjemiske analyser viser høye nivåer av miljøgifter som DDT, PCP og tungmetaller i kjente kulturminner, blant annet verdensarvstedet Urnes stavkirke. Flere funn overskrider grenseverdier for farlig avfall.
Etter krigen kom det nye og svært effektive insektmidler og kjemikalier, som også ble brukt til å ta vare på og konservere kulturarven, blant annet for å beskytte tømmerbygninger. Disse stoffene ble forbudt utover på 1970- og 1980-tallet, da skadevirkningene ble kjent. Utfordringen er at disse stoffene har svært lang levetid.
– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Resultatene av rapporten viser at deler av den bygde kulturarven har en giftig industriell arv. Vi forstår at både eiere av fredede bygg, besøkende, håndverkere og folk som jobber i disse bygningene kan bli bekymret, fordi dette handler om trygghet for liv og helse, sier hun.
Hensikten med undersøkelsen har vært å bygge opp kunnskap om hvilke miljøgifter som har blitt brukt og fortsatt er til stede i gamle bygg i Norge, og hvilke konsekvenser dette kan ha.
I alminnelig bruk
Datidens antikvarer og håndverkere lente seg tungt på ingeniørenes og kjemikernes ekspertise, og de kjente ikke til de helse- og miljømessige farene ved impregnerings- og insektmidler slik vi gjør i dag.
– Bygningsvernet brukte tilgjengelig kjemisk ekspertise for å bevare byggene best mulig og de benyttet konserveringsmidler som også ble brukt ellers i samfunnet, sier Anne Sofie Hjemdahl, prosjektleder for studien og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. – De ga de beste rådene de kunne gi. Det betyr at bruken av slike kjemikalier også kan gjelde helt vanlige bygninger som ikke er fredede. I dag vet vi mer om hvor skadelig disse stoffene er, sier hun.
Rapporten viser at kjemikaliebruken var ulik rundt omkring i landet, litt avhengig av hva slags utfordringer man hadde med blant annet insekter.
Støv- og materialprøver analysert ved NILUs laboratorier gir et klart bilde av høye konsentrasjoner av miljøgifter som PAH-er, pentaklorfenol (PCP), insektmidlene DDT og lindan samt tungmetaller. Nivåene av lindan i støv fra Urnes og Kaupanger stavkirker er for eksempel i samme størrelsesorden som nivåer for farlig avfall i jord, mens materialprøver fra Nordland avdekket farlige nivåer av pentaklorfenol.
– NILUs analyser viser at funnene er alvorlige. Flere av de identifiserte stoffene er kjent for å ha negative helse- og miljøeffekter, og er i dag regulert gjennom internasjonale avtaler, sier forskningsdirektør i NILU, Pernilla Bohlin Nizzetto.
Bygningene i Nordland står på museum, og på 1950-tallet ble de plukket fra hverandre og senket i et eget impregneringsverk med PCP. Urnes stavkirke ble pakket inn i plast og behandlet med den giftige gassen phospin mot husbukk så sent som i 1983.
– De mest inngripende tiltakene ble antagelig gjort på høyt verdsatte bygninger som ble plukket fra hverandre og flyttet, og på spesielt viktige bygninger som stavkirkene, sier Hjemdahl.
– For privatpersoner var det nok mer uvanlig å plukke ned en hel bygning, dynke den i kjemikalier og deretter sette den opp igjen på samme sted, men det kan ha skjedd, sier hun.
For bygninger eid av private er det rimelig å anta at det i all hovedsak handler om behandling av treverk på utsiden av bygningen, og i mindre grad innomhus.
Arbeider med tiltak før sesongåpning
– Disse funnene tar vi på stort alvor, sier Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen som eier Urnes stavkirke. Straks konklusjonen i rapporten ble kjent tok Fortidsminneforeningen grep for å finne ut hva som må gjøres før stavkirken åpner for en ny besøkssesong i mai 2026.
– Vi er i dialog med yrkeshygieniker som skal vurdere hvilke tiltak vi skal gjennomføre for å sikre at det er trygt å arbeide i og besøke stavkirken. Her er tiltak for rengjøring viktig, da primært støvsuging. Det er ingen indikasjoner nå på at det er skadelig å oppholde seg i stavkirken, men vi har likevel varslet de ansatte som har jobbet i kirken de siste årene, sånn at de er informert.
– Det er kjent at det tidligere har vært vanlig innen bygningsvernet og ellers i samfunnet å bruke stoffer som er giftige for å behandle mot råte og mot skadedyr. Urnes stavkirke er intet unntak. Nå som vi har fått mer kunnskap om hva som faktisk finnes av kjemikalier i støvprøver, har vi et godt utgangspunkt for å jobbe videre med å få disse stoffene fjernet.
I rapporten nevnes også Borgund stavkirke og kirkene Holdhus og Gaupne, alle i foreningens eie. Disse er ikke undersøkt i studien, men nevnes fordi de er behandlet med lignende metoder.
– Umiddelbart etter at funnene ble kjent søkte Fortidsminneforeningen midler for å gjøre en tilsvarende undersøkelse av ytterligere åtte av våre bygninger i 2026. På den måten får vi mer kunnskap og mulighet til å gjøre eventuelle tiltak også der, sier Fjeldheim.
– Funn av miljøskadelige stoffer må alltid tas på alvor, men det er også grunn til å understreke at luftprøvene som er tatt ikke er alarmerende. Rapporten viser at det er forekomster av miljøskadelige stoffer i støv, men trekker ingen konklusjoner om at opphold i stavkirken kan være skadelig. Fortidsminneforeningen kommer til å jobbe med dette fremover for å få mer kunnskap, være åpne om det vi vet og får vite underveis, og vi vil dele kunnskap og erfaring med andre museer og huseiere, sier Fjeldheim.
LES OGSÅ: Spørsmål og svar til rapporten "Gift i bygningsvernet"
Riksantikvarens pressemelding med lenke til rapporten
Urnes stavkirke
Kaupanger stavkirke
Lom stavkirke
Bjølstad gård
Rambergstua på Telemark museum
Rambergstua på Heddal bygdetun
Bakeriet på Kjerringøy/Nordlandsmuseet
Telegrafen på Kjerringøy/Nordlandsmuseet
Mathildestua på Bodøsjøen friluftsmuseum